JOBBER SAMMEN FOR UTVIKLING AV KOMPETANSE OG KVALITETSSIKRING I BRUK AV ULTRALYD I FØRSTELINJE.
FREMTIDIGE PLANER
Vi ser et stort behov for opplæring i ultralyd blant allmennleger. Så langt er det bare fysioterapeutene som har et godt tilbud om kurs. Oppdalsuka er et godt intro-kurs for de interesserte, men vi ønsker å tilby ytterligere opplæring.
Vi tenker oss en kombinasjon av webbasert kursing, video, og hands on kurs i vårt nye ultralydakademi.
Dersom du ønsker delta på kurs i fremtiden send oss gjerne en mail eller følg med på hjemmesiden.
post@fuanorge.no
Hva er ultralyd og hva brukes det til i medisinsk praksis?
Ultralydmaskiner bruker en diagnostisk bildeteknikk for å visualisere subkutane kroppsdeler inkludert sener, muskler, ledd, blodkarr og organer for mulig patologi eller skader. Måten gravide kvinner undersøkes kalles obstetrikk/gynekologisk ultralyd og er mye brukt.
I fysikken betyr "ultralyd" lydbølger som har en en frekvens for høy tilat mennesker (>20 kHz) han høre den. I medisinsk ultralyd brukes gjerne 1-20 MHz. Ultralyd bilder lages ved å sende lydbølger ned i vev me en transducer (probe). Lyden reflekterer og lager ekko av strukturer som registreres av proben. Maskinen toker informasjonen og lager et bilde på skjærmen for operatøren.
Leger har igjennom tidene gradvis forbedret sine verktøy til å diagonsere sykdom. Da Rene Laennec fant op stetoskopet i 1815 var ikke dette uten motstand. Vanlig praksis var da å legge hodet inntil brystet ved undrsøkelse. Etter som tiden gikk, så flere og flere leger nytten av stetoskopet. De kunne høre på lunger og hertet på en bedre måte. Stetoskopet ble vidreutviklet og er fortsatt i bruk idag (som en av de 100 største oppfinnelser igjennom tidene).
Fra 1877 da Lord Raylaigt kom med "Theory
of Sound" har ultralyd gradvis utviklet seg:
i 1880 oppdaget Jean og Pierre Curie den piezo-elektrisk effekt som fortsatt brukes i dagens ultralydmaskiner. I begynnelsen av 1900 tallet begynte man eksperimentere med ultrayld i vann for å oppdage isfjell (Titanic) og ubåter m.m.
Første artikkel om mulige skadevirkninger av
ultralyd kom i 1927.
Nestibulum lareorisu a nuege a placera uliac duipreu licituin nelcerais voluitpat convalrs anlm sevitae.